Ny leilighet

Hei igjen. 

Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg har denne bloggen. Har jeg gitt den opp eller aner jeg et lite snev av håp for denne lille bloggen? Det har mildt sagt gått i ett siden i sommer. Tidlig i juni kom vår skjønne datter Live Sofie til verden, og hun krevde å bli kjent med oss på nært hold. Her snakker vi tett inntil kroppen, men ikke av typen der vi ligger sammen på sofaen og koser. Neida, her skulle det bæres og vugges 24/7. Midt oppi dette fikk jeg og Bård en genial ide om å kjøpe ny leilighet. Vi kan jo ikke bo i en leilighet med bare to soverom når vi har tre barn. Det går jo ikke. Så da kjøpte vi ny leilighet da! Med dette ble det pakking og visning og vasking med to barn som gjerne ville ta del i mamma og pappas oppmerksomhet. 

                 

Vi vinket adjø til det gamle huset vårt hvor vi har skapt mange gode minner og gledet oss til et nytt kapittel i livet med nye minner. Et par uker etter å ha flyttet inn i den nye leiligheten dro vi med hele familien til Bård på en velfortjent ferie til Alicante for å feire svigermor sin 60årsdag. Aaaaah! Det gjorde skikkelig godt å lade batteriene etter så mye arbeid. Minstemor har også blitt mye mer tilfreds med hverdagen og flørter skikkelig med alle hun treffer. Hun har alltid et smil på lur, som gjør at vi rett og slett glemmer litt av de tunge månedene med nær bonding til mor og far. 

Etter hjemkomst tok det ikke lang tid før det var duket for dåp. Det ble en vellykket dag sammen med flotte folk. Vi har enda kake liggende i kjøleskapet som undertegnede stadig må se litt til. Senere i dag kommer det venner over for å hjelpe oss å bli kvitt fristelsene. 

Nå er vi igjen i gang med nye prosjekt. Denne gangen er det trapp som skal bygges på uteområdet. Det var faktisk begynt å bygges en trapp her, men den var ikke ferdig ennå, så da slår svigerfar til å hjelper oss. Jeg har nok ikke så mye å komme med der, så da blir det heller huslige aktiviteter på meg. Vi er alt fra ferdige med å komme på plass her i huset, men heldigvis er det bare snakk om småting inne. 

Dette ble nok litt mye på en gang, men så vet dere litt av hvor det står til her i gården da. 

Uke 35 og en uventet overraskelse

Heisann igjen. 

Nå har jeg kommet til uke 35 av graviditeten og målstreken nærmer seg. Det er imidlertid så mye annet som skjer at jeg ikke helt når å tenke så mye over det. I skrivende stund skulle vi vel egentlig vært i kirken og deltatt på en konfirmasjon. Hele familien hadde fått på seg finklærne, pakket gaven og gjort oss klare til å dra. Da vi satte oss inn i bilen fikk vi derimot en uventet overraskelse. For to dager siden vasket vi nemlig hele bilen og lille Mynthe fikk leke og kose seg inne i bilen mens vi holdt på. Det vi ikke tenkte på var å sjekke om hun hadde skrudd på noen av lysene inne i bilen, så de har nå vært på i to døgn og da tappet bilen for strøm. Vi måtte derfor bare snu i bilen og gå inn igjen. Vi er jo så heldige å være omgitt av mange naboer med bil så nå satser vi på at problemet er fikset til middagsselskapet starter så får vi heller delta på den delen av konfirmasjonen.

                    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her ser dere forresten hvor stor magen har blitt. Den har virkelig vokst seg stor og rund den siste tiden. Jeg merker også at det har blitt litt vanskeligere å finne en  behagelig liggestilling på kveldene. Det blir ikke så mye lettere når man har en 2åring som kommer inn på nattestid og vil sove i samme seng. Det er virkelig en stor drøm å bytte ut vår nåværende seng med en større modell. 

 

Våren står i anmarsj

Hei. 

Det er så deilig å se at våren er på tur. De første hestehovene har dukket opp og solen skinner. Det er så godt å se at platten vår blir mer og mer snøfri for hver dag som går. Ikke nok med at våren gir tegn fra seg så kjenner jeg at jeg begynner å komme i det som kalles for nesting-modus. Nå kjenner jeg at ting trenger å komme på plass. 

                                                     

Det er noen få ting jeg gjerne skulle fått gjort før vår lille skatt ankommer, men dette er også en hektisk tid for min samboer. Eksamen nærmer seg og av egen erfaring vet jeg at det er mye som skjer på jobb i denne tiden. Derfor gleder jeg meg til ting roer seg litt slik at vi kan få unna de siste detaljene som jeg trenger hjelp til. 
 

25.04.2017

God morgen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterhvert som jeg kommer lengre ut i graviditeten, merkes det på nattesøvnen. Jeg må oftere opp på do og snur og vrir meg mer enn før. Når jeg da står opp til "vanlig" arbeidstid kan det være litt tungt å starte dagen. I dag ble motivasjonen noen av mine favoritter: God morgen zero yoghurt med nøtter og en banan. Det er faktisk ikke så ofte jeg unner meg en banan etter påvist svangerskaps diabetes. 


 

Årets ferie er bestilt

Nå er årets ferie i boks. I løpet av september reiser vi til Alicante, som blir min aller første tur til Spania. Min flotte svigermor har stordag i August og hun ønsket å spandere tur på hele familien. Tenk så heldige vi er! Med alt som er i vente fremover hadde jeg ikke trodd det ble ferie på oss i år. Det blir også min aller første ferietur sammen med svigerfamilien min. Til sammen er vi faktisk 9 reisende i følget. 

                    

Jeg ser for meg mange flotte stunder på denne strandpromenaden. Forhåpentligvis så er ikke temperaturene så alt for høye på den tiden vi reiser heller. Da tenker jeg spesielt på Mynthe og lillesøster. Er det noen der ute som har erfaring med småbarn på ferie til varmere strøk? Tar gjerne imot tips :)

Olympus pen

Hei igjen. 

Nå sitter jeg her igjen og drømmer meg bort på nettet. Helt siden jeg fikk Olympus Pen kamera i bursdagsgave av min kjære samboer og datter har jeg sett litt på kameraveske. Det ser ikke ut til å være så veldig mange alternativer der ute, og jeg er liksom ikke personen som liker å bare "slenge" kamera med meg i vesken. Derfor har jeg forsøkt å undersøke litt hva som finnes av kameravesker for den nye skatten min. Jeg tror kanskje jeg kommer til å ende opp med den som ligner på en håndveske, men prisen lokker ikke så veldig. På den andre siden så er det jo mye billigere å kjøpe noe som koster litt for å bevare kameraet, for dersom det blir ødelagt vil det jo koste meg ennå mer. Ja, jeg er flink til å overtale meg selv hører jeg. Nå er det så mange ting jeg gjerne skulle investert i, men det meste får vente til etter fødselen. 

                   

Her ser dere hvordan vesken ser ut. Jeg liker den klassiske og elegante stilen. Kunne nesten vært en veske man tar med seg ut på byen. Den kommer visst i sort også, men jeg falt mer på denne fargen. Er det noen av dere der ute som har Olympus Pen kamera og vet av en bra kameraveske eller etui som dere kan tipse meg om?

Uke 34

Nå er det ikke lenge igjen til lillesøster er i armene våre. Jeg har allerede kommet til uke 34 av svangerskapet og føler egentlig det meste er klart. I dag skal vi få skrudd opp barnesengen igjen - altså heise den opp. Mynthe har for en stund siden begynt å sove i juniorseng så sprinkelsengen ligger klar på vårt rom. De minste barneklærne er vasket og fått plass i kleskommoden på badet, babynestet er hentet hjem sammen med noen andre nødvendigheter til lillemor kommer. Følelsen av å bli tobarnsmor om ca 6 uker virker helt surrealistisk på dette punktet. Jeg stresser veldig lite med å ha ting klart denne gangen siden jeg har liten tro på at lillesøster kommer før terminen. Det er i allefall det jeg håper på. Jeg har en plan om å pakke sykehusbagen klar når det er ca 3 uker igjen, og jeg tenker også at det er fint å få ryddet og vasket litt i bilen før den tid. 17 mai nærmer seg jo, så da er det uansett fint med en ren bil! 

                                   
 

♥ Termin: 06. Juni 2017

♥ På vei: 34 uker (34+0)

kjønn: En liten jente ♥

♥ Trimester: Tredje trimester

♥ Navn: Hemmelig inntil videre. 

♥ Innkjøp: Har kjøpt et par nye antrekk til lillesøster, men vi har så mye fra når Mynthe var liten at vi ikke trenger å handle inn så mye ennå. Jeg er derimot litt innom en nettside hvor de selger brukte barneutstyr på leting etter en billig og ok barnevogn. Vi har jo innsett at vi kommer til å ha to barn som sover i vogn. 

♥ Bevegelser: Ja her er det liv i magen. For tiden er det ganske store bevegelser som nesten kjennes ut som tidevannsbølger inni magen. Det er spesielt mye bevegelse når jeg legger meg nedpå eller etter et måltid. 

 Utålmodig: Her må jeg vel si både ja og nei. Jeg trives godt og har ingen hast med å føde. Mitt største ønske er å få gå helt til termin. Det som gjør meg litt utålmodig er at jeg gleder meg veldig til å hilse på den lille mageboeren og at jeg gleder meg til å få tilbake min normale bevegelighet igjen. Ikke minst blir det fint å kunne spise hva jeg vil igjen uten å være redd for å skade lillemor i magen. Som tidligere nevnt blir jeg å være litt påpasselig i etterkant også, men jeg blir ikke å kjøre et så strengt regime på mat etter fødselen. 

♥ Vektøkning: Sist jeg veide meg var på tirsdag og da hadde jeg vel gått opp ca 3,3kg. Nå skal det sies at jeg gikk ned en del tidlig i svangerskapet da jeg ble syk og mistet matlysten. Det ble en liten vektøkning etter dette og da jeg fikk påvist svangerskapsdiabetes og la om kostholdet gikk jeg litt mer ned i vekt. Nå hadde jeg noen ekstra kilo på kroppen å ta av, så dette har ikke påvirket lillesøster i magen. Hun vokser og har det fint. 

♥ Vann i kroppen: Nei, ikke noe jeg har lagt merke til. Forlovelsesringen sitter til tider ganske løst på fingeren og bena virker også normale. 

♥ Strekkmerker: Nei det har ikke kommet noen nye strekkmerker. Jeg sitter forsåvidt igjen med en del strekkmerker fra forrige svangerskap da. Disse er nå ganske så hvite, men er blitt mer synlig ettersom magen har vokst. 

 Melk i brystene: Ja

♥ Hodet ned: Ja, både jordmor og UL viser at hun har lagt seg med hodet ned. Jeg vet også at dette kan endre seg, så jeg klarer ikke helt å roe meg med tanken om at hun har snudd seg. 

♥ Tungt: Ja, kroppen føles så absolutt tyngre. Likevel føler jeg meg ganske fresh sammenlignet med forrige svangerskap. Tenk! Jeg er ca 15 kg lettere denne gangen. Ikke rart ting føles mye lysere selv om jeg også denne gangen plages med bekkenet. 

♥ Kynnere: Ja, jeg har en del kynnere. Jeg kan ikke huske å ha kjent så mye til det i forrige svangerskap men så absolutt i dette. Det kommer som oftest når jeg går meg små turer langs veien eller på butikken. Jeg lar ikke dette stoppe meg, men trenger en god del flere pauser. 

♥ Hodet festet: Nei, det har det ikke. 

♥ Mat cravings: Jeg har ingen spesielle lyster nå for tiden, men tidligere i svangerskapet var jeg veldig glad i snop, iskaffe og pink lady epler. Jeg kan ennå ta meg et lite eple på kvelden for kosen sin skyld, men jeg ville ikke kalle det for en craving. 

♥ Plager: Det er som regel bekkenet som skraller, men er jeg flink å ikke sitte og stå for lenge så går det som regel greit. I de siste dagene har jeg også kjent på en følelse av små menssmerter som har kommet og gått. Det var spesielt etter noen hektiske dager jeg hadde, så jeg tenker at det kanskje bare er kroppens måte å si at det er på tide å hvile litt. 

♥ Humør: For tiden er jeg egentlig i ganske godt humør vil jeg si. Tidligere i svangerskapet var det mye mer svingende, men nå er jeg inne i en god periode. 

 Tanker rundt fødselen: Jeg tenker at jeg får ta det som det kommer. De sier jo at ingen fødsler er like, og jeg tror heller ikke at man kan forutsi så mye om hvordan det kommer til å bli. En ting er iallefall sikkert: jeg er ikke redd for å føde. Jeg tror faktisk Mynthe bare var 1 minutt gammel da jeg sa at dette kunne jeg godt gjøre igjen, og hun var over 5 kg!





 

 

Hektisk hverdag

Heisann!

 

Nå har jeg endelig fått 30 minutter på sofaen. I dag har virkelig vært en hektisk dag. Hele fire timer har jeg tilbragt på UNN sykehus. Jeg hadde to avtaler der: Den ene var med svangerskapsdiabetiker for oppfølging av min svangerskapsdiabetes. Derfra kunne jeg gå med et stort smil om munnen. Jeg har vært veldig flink og kan vente meg gode resultater om jeg fortsetter slik jeg har gjort den siste tiden. Den andre avtalen hadde jeg med Fødepoliklinikken hvor de tok en ny ultralyd for å sjekke om lillesøster i magen virker å bli veldig stor slik det gikk i mitt forrige svangerskap. Også herfra kunne jeg gå ut smilende. Lillesøster ser ut til å trives godt inne i magen og ligger helt på midtstreken. Kanskje får vi brukt for de små babyklærne denne gangen likevel. 

                        OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 I mangel på et mer relevant bilde får dere nøye dere med påskekvistene våre. Nå skal jeg straks ut igjen for å hente lillemor i barnehagen og pappa på jobb. Det er virkelig ikke lett å finne pusterom i hverdagen på slike dager. Jeg var jo litt uheldig denne gangen hvor jeg fikk nesten to timer mellom de to avtalene mine på UNN (det har jeg desverre meg selv å takke for da jeg oppgav feil klokkeslett til en av dem da vi skulle avtale neste time). I tillegg var det litt forsinkelse som dro ut tiden. Å skulle sitte og stå så mye i strekk tar godt på bekkenet kjenner jeg, men alt i alt er jeg overlykkelig. Så lenge lillesøster har det fint i magen blir liksom det andre så utrolig lite viktig. 

Nå skal jeg finne frem VINTERKLÆRNE og komme meg avgårde. Jepp, det har faktisk snødd to dager på rad her i Tromsø by. Jeg som var så klar for vår og litt lettere klær. Likevel kan jeg ikke annet enn å elske nordnorge. Det er nok som uttrykket sier: "You got to take the good with the bad". 

Uke 33

Hei igjen. 

Nå er straks påsken over for denne gang. Det har vært en utrolig koselig påske og jeg har virkelig fått føle på påskestemningen i byen. Det har blitt grilling, god mat, familiehygge og sol - hva mer kan man ønske seg? Nå har jeg også kommet til uke 33 av denne graviditeten og vi kommer stadig nærmere termin. I helgen hentet vi frem babyklærne som har vært pakket bort og er nå til vask i vaskemaskinen. Jeg har fortsatt ikke så mange ting jeg stresser med, men det er fint å begynne å gjøre plass til lillesøster sine ting. Det blir ikke så mye alenetid i uken som kommer, da det er møter av ulike slag nesten hver dag. Leger, diabetikersykepleiere, Ultralyd osv. Jeg skal ikke klage. Det er jo kjempefint at jeg får så god oppfølging som jeg gjør og det roer meg veldig å vite at den lille har det fint i magen. 

                   OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg slenger med et lite bilde av meg og magen tatt i forrige uke. Det er en veldig god følelse å ikke være like stor som i forrige svangerskap. Til nå har jeg heller ikke hovnet opp i kroppen heller. Ringen sitter faktisk løsere på fingeren min i dag enn den gjorde da jeg ble gravid. Da jeg ble sykemeldt trodde jeg at dagene kom til å føles evig lange og ensomme, men tiden har gått så utrolig fort. 

Nå håper jeg at dere alle har hatt en fin påske og at dere nyter det som er igjen av ferien, så snakkes vi plutselig!

Påskestemning

Hei igjen. 

Nå er vi godt i gang med påsken her i hus. Det har kommet gule blomster inn i huset, små kvister som har begynt å spire og vi har malt påskeegg. 

                 
Jeg må innrømme at det frister veldig å dra på hyttetur eller skitur, spesielt når det er så nydelig påskevær i Tromsø. Bård og Mynthe har fått seg noen småutflukter i påsken så det er jeg hvertfall glad for. Vi har også hentet frem grillen og grillet pølse ute på platten. Det er ikke påske uten grilling. 

                 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det bare et par dager igjen så går vi inn i uke 33 av denne graviditeten, og jeg blir bare mer og mer overrasket over hvor fort tiden har gått. Er det virkelig bare litt over 7 uker igjen til termin? I mitt forrige svangerskap ville alt vært klar for ankomst av den lille, mens jeg i denne runden tar ting helt med ro. Det er også veldig godt å være så avslappet i forhold til denne graviditeten, selv om jeg skulle ønske jeg ikke måtte styre så mye med maten. 


 

Hipp hipp hurra

Hei igjen. 

Da har jeg offisielt lagt 20-årene bak meg og tredd inn i 30-årene. Jeg skulle gjerne ha feiret dagen med en stor fest sammen med gode venner og familie, men i år fikk det bli familiehygge i stedet. Denne graviditeten var planlagt, så jeg visste hva jeg gikk til når vi startet hele prosessen. Får heller bare satse på at min 31årsdag blir en dag jeg sent vil glemme! Gratulasjonene var mange, og det dukket også opp en del gode minner opp på facebook. Alt fra festligheter til friske fjellturer i godt lag.

                  

Noe annet jeg hadde gledet meg veldig til denne dagen var å spise kake, for nå har jeg gått uten sukker i over en måned. Jeg må si det smakte himmelsk. Det gav heller ikke så stort utslag på blodsukkeret mitt, som gir meg et håp om å kunne teste grensene litt mer i fremtiden. Likevel er jeg også veldig fornøyd med at lillemor vokser og har det bra, mens kroppen forbrenner fett med det nye kostholdet mitt. Nå sier jeg ikke at man skal slanke seg når man er gravid, og det gjør jeg heller ikke. Jeg har rett og slett endret kostholdet mitt og gjort det litt sunnere. Jeg gjør fortsatt mitt beste på å spise variert. 

Over til gårsdagen. Jeg ble vekket på senga med pakke og smoothie av min kjære samboer og datter. Hun er veldig opptatt av pakker for tiden. Jeg ble helt målløs da jeg så hva de hadde kjøpt til meg. Et Olympus-Pen kamera! Det har jeg jo lenge ønsket meg og nå ser jeg frem til å ta mange nye bilder. Det ironiske er faktisk at jeg har mast om at vi må bli flinkere å ta bilder og ikke bare med mobilen(haha). Jeg har nemlig sett gjennom alle bildene våre og sortert dem slik at vi kan lage et nytt fotoalbum. Må si mannen i huset klarer å holde maska godt, for det er jeg ikke sikker på om jeg selv hadde klart i hans situasjon. 

                                                          

 

Det kamera jeg fikk var retro brunt, men etter en del frem og tilbake bestemte jeg meg for å bytte det inn i den hvite utgaven. Dette betyr desverre at jeg må vente litt med å utforske det nye kameraet mitt. 

Andre ting jeg fikk var pengedonasjoner som skal gå til sparing av bunad. Jeg fikk også mitt aller første bunadssølv, så nå er jeg endelig i gang. Det er ikke så lett å spare til slike ting nå som vi også sparer til bryllup,  men disse pengene er øremerket og skal ikke brukes til noe annet enn bunad. 

           

Svangerskapet

Hei igjen. 

Jeg tenkte å gi en kort oppdatering på dette svangerskapet. Jeg har kommet til mitt tredje og siste trimester av graviditeten, så det er trygt å si at jeg er en god del måneder på vei allerede. Dette svangerskapet har egentlig vært ganske lik mitt forrige, den største forskjellen var vel at jeg ikke var like bekymret som første gang. Jeg husker godt hvor usikker jeg ble når jeg manglet mange av de "typiske" tegnene på graviditeten. Egentlig er jeg vel ganske heldig som har sluppet unna denne enorme kvalmen som en god del gravide snakker om. 

Mine første tegn på at jeg var gravid var følelsen av utmattelse. Jeg var konstant sliten og klarte ikke å holde meg våken på ettermiddagene. Dette varte vel i de tre første månedene før det avtok litt. Etter denne perioden hadde jeg i grunn en veldig fin tid der jeg koste meg med babyens første bevegelser. De kom faktisk allerede da jeg var 15 uker på vei og siden har den lille vært veldig aktiv.

Ultralyd var noe både jeg og samboeren min hadde sett frem til lenge. Det blir liksom litt mer virkelig når man ser den lille på skjermen, og der var hun - helt perfekt! Ja dere leste rett, det er en liten jente som gjemmer seg inne i magen. Jeg gleder meg veldig til at Mynthe skal få seg en lillesøster. De kommer nok til å ha mye glede av hverandre. I tillegg er det et stort pluss at vi kan ta i bruk babyklærne vi hadde til Mynthe. 


En ting som har vært litt tyngre å svelge under dette svangerskapet er at jeg fikk diagnosen "svangerskapsdiabetes" for litt over en måned siden. Dette har ført til en drastisk endring i kosten, som har vært veldig tung for meg personlig. Jeg må vel bare innrømme at jeg er veldig glad i søtt og karbohydrater. Nå som jeg er en måned ut i den nye "dietten" min er det mye lettere. Jeg har også nylig fått opplæring i å måle blodsukkeret, noe jeg gjør etter hvert måltid. Det er veldig positivt å se at endringene har gjort meg godt og at jeg har et veldig fint blodsukker. Til tross for at det ikke er så hyggelig å få en slik diagnose så har jeg lært mye nytt og nyttig. Kosten har gjort at jeg har mistet en del vekt, men dette er bare min personlige vekt og påvirker ikke babyen i magen. Dette har jeg fått bekreftet når jeg har vært på ekstra Ultralyd. Noe annet jeg har lært er at jeg er meget missfornøyd med det legekontoret jeg tilhører. Her har de nemlig tatt betalt for mye jeg mener å ha lest ikke skal betales for dersom man er gravid, og de har også sendt mange feile henvisninger til UNN i forbindelse med svangerskapsdiabetesen. Jeg har fortalt dem dette, men de har nektet. Hadde det ikke vært for at jeg har en veldig snill og viljesterk svigermor hadde jeg ikke fått kommet til en diabetikersykepleier før nesten 2 mnd etter påvist svangerskapsdiabetes - og da har heller ikke legekontoret mitt henvist meg dit, men det måtte de på UNN gjøre siden de hadde sendt feil for andre gang! Jeg er målløs over hvor talentløst et legekontor jeg har, selv om jordmoren min advarte meg mot mangler som finnes der. Med slik kunnskap klarer jeg ikke å stole på dette legekontoret eller de legene som er der og har tatt grep og søkt meg videre til et nytt legekontor hvor jeg VET at folk er profesjonelle. 

Nå ble det noen frustrerte linjer her på slutten, men jeg synes det er viktig å dele. Kanskje er det noen der ute som også føler det samme. Mitt råd er å konfrontere, og skulle ikke dette hjelpe så bytt legekontor. Et annet råd jeg vil gi er å søke informasjon selv også, for å sikre at ting blir gjort som det skal. 

 

Hei igjen

Heisann. 

 

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg har dedikert denne bloggen noen oppmerksomhet. Etter at jeg ble mamma og hverdagen bestod av å sjonglere mammarollen og arbeidslivet har jeg rett og slett tenkt at jeg ikke har hatt verken motivasjon, tid eller overskudd til å fortsette å blogge. Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til å blogge på en ny plattform og heller legge denne bloggen bak meg som et endt kapittel. Likevel føler jeg meg hjemme på denne plattformen og det er her jeg har delt små glimt av min første tid som mamma. 



Årsaken til at jeg fant tilbake til bloggen igjen er faktisk at den lille skatten vår på bildet over skal bli storesøster om bare noen måneder. Det er mye spennende som skjer fremover og vi gleder oss til å bli en kjernefamilie på fire. Nå har jeg også gått ut i 100% sykemelding som medfører mye ekstra tid hjemme. Desverre så har også denne graviditeten hatt sin innvirkning på bekkenet mitt. Denne runden er det heldigvis ikke så ille som sist, så noen småturer ut døren er som balsam for sjela. Jeg nyter virkelig å kunne bevege meg litt utenfor døren, selv om det er veldig begrenset hvor lange turer jeg klarer å gå. 

En annen nyhet jeg ønsker å dele med dere hendte faktisk for nesten nøyaktig et år siden. Da gikk nemlig samboeren min ned på kne og fridde! Svaret han fikk var et klart Ja. Både kirke og lokale er booket til sommeren 2018, men det er også så langt vi har kommet i planleggingen. Det er med andre ord mye som skjer i livet vårt, men det tenker jeg vi kan gå nærmere inn på i et annet innlegg. 

Med det håper jeg å på ny blåse litt liv i denne bloggen igjen, så ses vi snart igjen!

Den første uken tilbake i jobb

Hei alle sammen. 



Dette er faktisk første gangen hele uken at jeg setter meg ned med datamaskinen. Første uke tilbake på jobb er overstått og jeg kjenner ennå at tankene mine flyter over vannflaten. Virkeligheten har nok ikke sunket helt inn på meg, men tap av energi har jeg virkelig fått kjent på denne uken. Å skulle ha energi til 14 små og så komme hjem til sin egen lille tulle tar virkelig av energilageret. 

Jeg skal være ærlig å si at denne uken har jeg boikottet alt som heter trening. Årsaken til det er at jeg uken tidligere fikk influensa som har klort seg fast og blitt med meg inn i uken som var. Med tanke på arbeidsstart ønsket jeg ikke å utfordre skjebnen med å trene i tillegg til å gå å hangle, så dermed ble det en pause - noe som har ført til en litt større dørstokkmil. Kanskje er det den nye og mer hektiske hverdagen, men det frister fint lite å bruke tiden min på trening(men såklart skal jeg tilbake på sats) og i helgen har det skjedd noe rart med kroppen min. Jeg får nemlig skikkelig mageknip hver gang jeg spiser( det begynner som regel med en gang jeg starter å spise). I frustrasjon har jeg saumfart internett etter svar men ingenting ser ut til å dekke mine "symptomer". Ettersom jeg synes det ble litt mer skummelt bestemte jeg meg for å bestille en legetime til å ta ny celleprøve, det er jo tross alt 3 år siden sist og tid for en ny sjekk. Tror bare jeg skal nevne dette med mageknip i samme slengen og se om jeg får noen svar. 

Nå skal siste rest av helgen nytes sammen med min kjære samboer. Ha en fin kveld alle sammen :)

Starten på helgen

God morgen. 

Nå er det endelig fredag og her i huset betyr det god mat. I dag blir det disket opp med hjemmelaget pizza og det ser jeg veldig frem til. Til tross for uforskammet dårlig kosthold den siste uken så ser jeg frem til litt ekstra kos. Tror faktisk jeg må handle inn litt iskrem til dessert også - dette mest fordi jeg har så vondt i halsen pga denne fordømte influensaen/forkjølelsen som ikke vil slippe taket. 

En opptur denne uken har vært å få besøk av mamma fra tirsdag til sent i går kveld. Det har vært så utrolig koselig, morsomt og ikke minst godt. Jeg tror også det har vært fint for Mynthe å ha mormor på besøk - tonnevis med ekstra oppmerksomhet er alltid gull. Spesielt verdifullt har dette vært når jeg ikke har vært helt i form.

Mine mål for Oktober

 

God morgen!

 

I dag tar vi det bare helt med ro her i huset. Med høsten kom også årets første forkjølelse. Det er merkelig hvor hjelpesløs man kan føle seg når den lille blir syk. Jeg har derfor lagt den store dynen vår på stuegulvet med masse kosebamser og leker tilgjengelig slik at det er et fint område å bare slappe av å kose seg. Da vi sto opp i dag hadde også jeg vondt i halsen og aner nå et hint av tett nese. Det passer så ekstremt dårlig å skulle få høstforkjølelsen nå som jeg starter å arbeide igjen! Håper på å kurere dette med en varm kopp te! 


Senere i dag får vi besøk av mamma som kommer for å være litt sammen med oss før jeg starter å jobbe igjen. Det føles som en evighet siden jeg så henne sist!

 

Tidligere snakket jeg om å sette meg selv noen mål for Oktober måned. Jeg har satt med ned og skrevet en liten liste jeg tror jeg skal klare å holde. 



Med det så ønsker jeg dere alle en fin dag videre :)

Å sette seg mål

God dag alle der ute!

Vi er allerede kommet et stykke ut i september og jeg merker på hele kroppen at høsten er kommet. Store grunner til dette er den drastiske endringen i temperatur her oppe. Kveldene mine er fylt med levende lys og varme pledd. 


Det er ingen hemmelighet at jeg synes dagene ikke strekker helt til og at bloggen dermed blir minstreprioritet. Men det er for meg egentlig helt greit - jeg kommer heller innom en tur når jeg finner tid til det. Kanskje klarer jeg å ha en litt mer oversiktig blogg på denne måten!

Selv om jeg ikke er en så aktiv blogger for tiden, så er jeg derimot en mye mer aktiv leser og i dag klikket jeg meg inn på en av bloggene jeg for tiden er veldig glad i å lese, nemlig ByAnette. Der hadde hun skrevet et innlegg hvor hun satte seg mål for måneden. Dette synes jeg var en veldig smart ide og tenkte dette var noe jeg lett kunne kopiere. Nå gjelder det bare å finne ut hva som er overkommelig. Siden september allerede er godt i gang tenker jeg at en slik liste får komme i oktober. Da vet jeg også litt mer om hvordan jeg står i forhold til hverdagen. Det er nemlig bare litt over en uke til jeg skal tilbake i arbeidslivet og jeg gruer meg. Hvordan blir det å være så mye borte fra Mynthe? Vil jeg klare å henge med i arbeidslivet eller blir kommer hodet bare til å være kaos? Kommer jeg til å ha nok energi til både arbeidslivet og privatlivet?Hva kommer til å skje med de vennskapene jeg har etablert med andre mødre nå som jeg starter å jobbe igjen? Dette er tanker som surrer i hodet mitt for tiden. Fornuften sier meg at dette kommer til å gå bra og at jeg bare er nervøs, men noen ganger er det vanskelig å la være å gi nervøsiteten og usikkerheten så mye rom i hverdagen. Derfor har jeg valgt å prøve å dytte alle disse tankene så langt unna som mulig og heller bare nyte den siste tiden hjemme med den lille sukkerklumpen min <3 Så får jeg heller ta ting som de kommer! 

Har noen av dere satt dere noen mål for september? Del gjerne eller kom med inspill :)

September

Med september kom jammen også høsten. Plutselig har bladene begynt å falle ned fra trærne, det er blitt betydelig kaldere(brrrr) og naturen har smått begynt å skifte farge. 




Nå er det på tide å finne frem varme og praktiske klær. Det er på tide å finne frem dunposen til vognen, vaske alt av ulltøy og å sette seg ned å skrive en handleliste. Plutselig så var det flere ting vi manglet enn jeg hadde trodd. Som mamma til en varm unge har det som regel vært i tankene å ikke handle inn for varme klær til henne, men jeg ser jo at nå som det er blitt kaldere ute er det tid for å anskaffe seg slikt som en skikkelig sovelue, votter og lester som passer, i tillegg til en fleecedress eller ulldress. 

Det er ikke bare Mynthe som mangler ting til høsten. Jeg ser jo at det er store mangler i min egen garderobe også så da er det vel på tide å gjøre noe med det også. Spesielt nå som jeg snart starter på jobb igjen og jeg blir å være mye mer ute og leke. Jeg har faktisk ikke investert i nye arbeidsklær siden jeg startet i jobben min for litt over 6 år siden!!! I stedet for å kjøpe meg nye kvalitetsprodukter har jeg funnet frem nål og tråd og tatt i bruk elendige sykunnskaper for å holde klærne mine sammen. Nå har jeg da også en utrolig skjønn bestemor som har forsynt med med lester oppover årene for det er noe det går mye av her i huset!

Såklart skal høsten også være preget av kos med levende lys, store og varme pledd, kakao, vedfyring og alt annet godt! Måtte det bli en nydelig høst :)

Uken som gikk

God søndag alle sammen!

 

Denne uken har nesten gått i ett med noe som skjer hver eneste dag. 


Jeg startet uken med en PT time. Det er så godt når uken starter med en god treningsøkt der jeg føler meg helt dø etter timen. Da vet jeg nemlig at jeg har gitt 100% og sitter alltid igjen med en så god følelse resten av dagen. Samme dag fikk vi også besøk av Mynthe sin gudmor Birgitte som var hos oss helt til torsdag. Det kan tenkes det ble litt utskeiing på matfronten men slik er det vel når man har besøk?

Tirsdag kom og det var tid for vaksine på helsestasjonen - ja jeg er 100% for å vaksinere barna og kan ikke skjønne de som velger å ikke vaksinere sine barn. Hva er det egentlig som går gjennom hodene til folk? Nå sporer jeg litt av her! Det gikk i allefall veldig bra og jeg kunne ikke vært mer stolt av den lille prinsessen vår. Senere på dagen dro jeg og Mynthe for å hente pappaen på flyplassen, og på tur hjemover ble vi påkjørt av en stor lastebil. Jeg kan ennå ikke helt begripe at dette faktisk har skjedd. Slik jeg forstod det skulle han skifte felt inn til der vi kjørte og så oss ikke da vi tydeligvis var i hans dødsone. Til tross for størrelsen på bilen gikk det hele utrolig bra. Mynthe tok HELDIGVIS ingen skade av hendelsen, og ingen av oss andre heller. Det eneste som skjedde var at sjåførsiden fikk en real makeover, noe som er kjipt men ikke farlig. Det viktigste var at alt gikk bra med alle oss i bilen, spesielt Mynthe. 

Vi velger alle å se på oss som heldige etter hendelsen så nå gjenstår det bare å få levert bilen inn til reparasjon. Uansett! Vi har også vært på foreldremiddag i Mynthe sin barnehage og fått hilst på personalet og andre foreldre og barn på hennes base, noe som var utrolig trivelig. Jeg er spent på hvordan det kommer å bli å ha en barnehageunge. Når vi snakker om barnehage, så er det bare snaue 3 uker igjen til jeg går ut i arbeidslivet igjen, og jeg kjenner at jeg krampeholder på den siste tiden hjemme med den skjønne skatten min. Det kommer nok til å bli tøfft for denne mammaen, kanskje tøffere enn jeg selv hadde trodd. 

På torsdag var jeg faktisk på førstehjelpskurs. Det var greit og få oppfrisket litt fra sist gang, det er skremmende hvor fort man kan glemme enkelte ting. Alle burde virkelig ha disse kursene jevnlig. Her i huset har vi kommet inn i en fase der vi må tenke mer og mer på sikkerhet. 

Fredag kom og det var tid for vår aller første tur på babysvømming. Jeg kjørte dit med en blanding av skrekk og fryd. Hvordan ville det være? Erfaringen min så langt er at det var veldig gøy og vi kunne gjerne vært der litt lengre. Etter denne turen blir nok vi som en familie å ta en tur innom bassenget utenom babysvømmingskurset. Jeg er også så heldig å være på kurs sammen med noen jeg kjenner og det hjalp veldig på når man kom ny og usikker! Ikke minst var det til stor hjelp i garderoben. 

Senere på kvelden var det godt med en liten hjemmedate etter en lang og actionfylt uke så da ble det hjemmelaget pizza med et glass rødvin til, og det smakte himmelsk. I tillegg har er det en god del episoder av Suits vi ennå ikke har sett så når mat og drikke er på plass så er det bare å plante seg i sofaen og trykke play!

Etter mange planer og hit og dit ble lørdagen bare en eneste stor sløvedag forutenom en liten tur innom Jekta for å handle inn noen småting som lenge har stått på handlelista. Siden fredagskvelden var en stor suksess tok vi like gjerne en repeat i går, men da byttet vi ut rødvin med brus og vann. 

Nå som uken straks er over kjenner jeg at både hode og kropp er trett og sliten og at dørstokkmila for å komme seg tilbake på sats allerede har blitt ganske lang, så da må jeg bare bite tennene sammen og komme meg innom i dag slik at den ikke blir så lang at jeg ender opp på sofaen!

 

Dette ble et langt innlegg med bare masse oppsummeringer, men håper det går bra likevel. Også håper jeg at dere har hatt en fin helg og at dere nyter resten av søndagen :)

6 måneder

I dag er det 6 måneder siden jeg ble mamma til denne fantastiske lille jenta. Ikke visste jeg hvor stor kjærligheten til henne ville være. Hun har en egen spesiell måte å lyse opp hverdagen på. 

Jeg må bare si at kjærligheten til et barn er ubeskrivelig og jeg føler meg veldig stolt over å være mamma til denne go´jenta!


I går utnyttet vi det nydelige været og tok turen opp fjellheisen. Mynthe var så flott på hele turen og smilte og lo til alle vi møtte på veien. Jeg bare smelter helt av den jenta vår.



Torsdagsvasken

God dag søtinger. 

Nå har jeg lenge nok lukket øynene for hybelkaninene som har flyttet inn og stiftet familie her i leiligheten. Her var det bare å brette opp armene og gjøre seg klar for tidenes skippertak, så nå kan jeg gå helgen i møte med god samvittighet. To treningsøkter unnagjort OG helgevasken tatt - føler jeg har scoret noen poeng her ja!


Nå skal det sies at jeg har hatt litt hjelp av ei lita frøken som mer enn gjerne fulgte mammaen sin leiligheten rundt under husvasken. Støvsugeren er veldig spennende for tiden og hun skulle helst være helt oppi den. 

I tillegg har jeg satt en bolledeig som nå står og hever på kjøkkenbenken. Hallo husmorsemne! Satser på å overraske mannen til han kommer fra kveldsmøte med hjemmelagde boller. Det er jo så deilig når huset dufter av hjemmebakst. 

Tankespinn

God morgen. 

Gårsdagen gikk jammen unna i en fei, men det føltes nesten som en feriedag. Jeg tok med meg Mynthe og trillet til svigermor hvor vi koste oss i lang stund før bård kom og hentet meg og vi dro sammen til sats. Der fikk vi virkelig tatt ut alle kreftene vi hadde, så var det opp til lillemor og svigers hvor vi fikk servert middag. Kan det bli noe bedre enn det? 


I dag hadde jeg og Mynthe planer om å trille tur og dra på babybesøk. Det er bare det at jeg knør sånn med å komme meg ut - når jeg endelig har litt alenetid så bruker jeg den mer enn gjerne på meg selv. Dessuten så sover hun bedre når jeg ikke triller(selv om jeg gjerne skulle likt at hun sov godt når vi trillet tur også da). 

Det er utrolig hvor fort dagene fylles opp, og jeg har virkelig lyst å delta på alt, selv om det ikke hele tiden er mulig. Så til de der ute som lurer på "gleder du deg til å begynne på jobb?" så er faktisk svaret nei! Hvorfor skulle jeg glede meg til å forlate datteren min i mange timer hver dag? Dagene som hjemmeværende er fylt med mange morsomme og spennende aktiviteter og jeg kjeder meg aldri og blir heller ikke lei av denne tilværelsen. Betyr dette at jeg misliker jobben min? Absolutt ikke, det betyr bare at jeg trives veldig godt i mammarollen og å være sammen med min datter. Nå har det seg slik at jeg faktisk skal begynne å jobbe om en liten måned og det kommer nok til å bli tungt, men jeg vet også at Bård blir å få flotte dager sammen med Mynthe og det setter jeg veldig pris på. 

Nytt interiør

God mandag søtinger!

Nå som det nærmer seg mørketid ønsker jeg å gjøre noe nytt med interiøret. Jeg har fått for meg at det hadde vært fint med noen spreke farger her hjemme. De gule putene i sofaen kjøpte jeg på Britts Butique og jeg bare elsker dem. Gult har visst blitt en farge jeg liker veldig godt for tiden. Jeg valgte å også gå for en gul duk for å føre stilen litt videre. 


Limegrønn fant jeg fort ut måtte bli den andre fargen for å virkelig gjøre rommet "levende". Nå som jeg ser tilbake så tenker jeg egentlig at soverommet skal få være fargefylt og skape glede og gode vibber, mens jeg ønsker en mer lun og deilig atmosfære i stuen nå som høsten nærmer seg. Er det noe jeg er så er det ubesluttsom! Jeg klarer liksom ikke finne MIN stil og hva jeg liker for plutselig liker jeg noe som ikke passer inn med resten. 

Nå er det så mange prosjekter på gang med denne leiligheten at jeg må sette på pauseknappen en liten stund slik at jeg ikke går helt bananas! Først og fremst skal ytterboden komme skikkelig på plass, det krever nok litt planlegging rundt hvordan vi skal innrede den mest mulig praktisk. 

Senere i dag blir det en tur på sats med fokus på kondisjon, bryst og skuldre før vi tar ukeshandelen. Da jeg så over ukens meny var det overraskende mange kyllingretter, men det er jo så godt at det gjør ikke noen verdens ting. Ønsker alle sammen en riktig flott start på uka. For meg er det bare helt fantastisk å starte uken med en god treningsøkt!

Ikke helt på topp

Nå har jeg vært borte fra bloggen en liten stund, rett og slett fordi det har gått litt i ett med dagene. Selv om det har gått i ett så har jeg derimot hatt det veldig koselig1

På søndag feiret vi min svigermor med nydelig grillmat og ostekake til dessert - jeg er veldig glad i ostekake så det var full klaff. Det hele ble en veldig trivelig kveld sammen med Bård, Mynthe, svigermor, svigerfar, svigerbror og hans kjæreste. Det var en så koselig kveld at den gjerne kunne vart litt lengre, men når man har ei lita tulle som skal ha mat og søvn så må man ta det i første rekke. 


Mandag var nok preget av litt lite søvn så humøret var ikke helt på topp da vi til slutt kom oss over dørstokkmila og inn på Sats. Likevel klarte jeg å gjennomføre økten med et smil om munnen. Det er jeg egentlig ganske stolt over. 

I går derimot følte jeg meg veldig uthvilt etter den beste natten på lenge. Dette var midt i blinken siden vi skulle på babytreff med barselgruppa vår. Det ble en supertrivelig trilletur i nydelig vær etterfulgt av en bedre lunch og litt kaffe og noen sjokoladebiter til dessert. Ja, det er lov å unne seg noe godt en gang i blant. Det var en veldig trivelig dag som gjerne kan gjentas om så ikke alt for lenge. 

Hadde egentlig planer om å være litt sosial i dag også, men så var det så mye som gjorde at det ikke klaffet. Det som var minst hyggelig for  meg er nok at jeg har pådratt meg en forkjølelse så nå sitter jeg her og føler meg helt bånn med en stor pakke kleenex og en varm kopp kaffe. Skulle nok byttet den ut med en kopp te, men får ta te litt senere. Nå skal jeg krype opp under et varmt og mykt pledd og se på jentefilmer resten av dagen - bortsett fra når jeg leker og koser med Mynthe da. Jeg slipper å tenke på å smitte henne i allefall siden jeg tror det var hun som har smittet meg!

Tørrpinne, jeg?

Lørdagskvelden er her og mange bruker nettopp denne dagen i uka på å være sosial sammen med venner gjerne på byen. Mannen er faktisk ute sammen med noen gode venner av oss, så jeg og Mynthe har hatt en jentekveld(helt til det var leggetid da). Grunnen til at jeg ikke ble med "ut"(er vel egentlig hjemme hos et vennepar av oss) er at det var en sodd-fest og skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke så spesielt glad i sodd. Ikke var jeg så veldig gira på å drikke så mye alkohol heller siden jeg ikke har vært helt tipp topp i magen i det siste. 

Planen min for kvelden var egentlig å se så mange jentefilmer jeg klarte til Bård kom hjem og å grave meg dypt ned i godterskåla helt til skammen tok meg! Men her sitter jeg da og ser på "Kjøp og salg barneklær" på facebook og leter etter gode kjøp. Går det an å være mer tørrpinne? 


Jeg har i det minste lastet ned et par filmer som jeg tenker å se ved en senere annledning. Som oftest går det nok i netflix - også abonnerer vi jo på HBO også, men har egentlig ikke sett så nøye gjennom hva som er å finne der. Hovedårsaken til at vi valgte å betale for HBO var ene og alene for å se Game og Thrones som nå er over for denne gang, så får vi se om vi orker å betale videre. 

Nå skal i allefall denne jenta sette på en god film og finne frem godisen, jeg er nemlig ikke heeelt klar for å ta kveld ennå! 

Jordbærsmoothie

Jeg er egentlig veldig glad i smoothies men det å skulle lage det selv virker alltid som et ork. Det er nesten litt flaut hvor enkelt det er - bare finn frem ingrediensene og putt dem i en blender og voila så har du(forhåpentligvis) en nydelig smoothie. 

I dag ble det jordbærsmoothie til frokost med frostne jordbær, et lite beger pasjonsfrukttyoghurt og melk. Ja, det var rett og slett det som var å finne i skapene og den smakte helt nydelig. Neste gang håper jeg å bruke mer av fersk frukt og grønnsaker. 


Jeg burde kanskje dyppe nesa i smoothie-boken jeg fikk for en god del år siden for litt inspirasjon. Det er jo så mange varianter å velge mellom! 

Har du en favoritt blant smoothie-verdenens mange smaker?

F.r.e.d.a.g

Nå har roen senket seg her i huset og vi har ganske nylig koset oss med nydelig taco mens vi så på tv-serien "The Americans" på Netflix. Flere her inne som følger med den serien?

Tidligere på dagen var jeg på Sats og gikk helgen i møte med en flott treningsøkt med min PT Stina. Det har nesten vært litt trist å skulle slutte å gå til henne, men jeg er så heldig som har en så snill pappa som sponset meg med 10 nye timer. Denne gangen blir jeg ikke å bruke timene like fort, da jeg ønsker å stå litt på egne ben når det kommer til treningen og heller se at jeg klarer å presse meg selv. Det er nemlig ikke alltid like lett å være så selvdisiplinert! Likevel synes jeg det er fint å ha noen PT timer ekstra slik at jeg hele tiden blir hentet litt inn igjen og ser om jeg er på rett spor eller om jeg burde strekke meg ennå litt lengre. 


Følelsen jeg fikk på onsdag etter å ha kommet til toppen var jo bare magisk, så jeg skal se hvor jeg ligger an om et par uker i forhold til allergien. Pollensesongen må vel være over snart? 

Barnehageklar?

Nå som høsten er kommet florerer det av tilbud og annonser tilknyttet barnehagestart. Kanskje er det lurt å benytte seg av noen av disse tilbudene allerede nå, selv om Mynthe ikke skal begynne i barnehagen før om et halvt år. Jeg har allerede vært å klikket meg inn på askeladden sine merkelapper og bestilt et sett med hjem. Det er jo så himla mye der ute å velge mellom, men etter å ha spurt meg til råds hos andre foreldre kom jeg frem til å bruke askeladden. 

Jeg jobber selv i barnehage og man skulle kanskje tro at jeg visste alt som var av hva man trenger og ikke trenger, men det er virkelig ikke alt jeg har tenkt over. Merking av klær har vært noe jeg hele tiden visste kom til å være viktig for meg, siden jeg kjenner til barnehagehverdagen der mange gjerne handler i de samme butikkene og benytter seg av de samme tilbudene som igjen fører til like plagg. Dersom du da ikke merker plagget til ditt barn er det jo nesten umulig for personalet å vite hvem som eier hva, for ikke å snakke om at barn elsker å kle av seg overalt. 

I det siste har det også vært en del annonser for tøffler og siden jeg eeeelsker uglemønster så tror jeg faktisk at jeg må investere i et par tøfler med uglemotiv på til Mynthe. En vakker dag vil hun nok komme med sine egne innspill om hva hun liker og ikke liker, men til den tid kommer så blir det nok mor som styrer skuta en stund. Problemet er jo bare å vite hvilken størrelse man skal bestille, og hvordan kan man tenke seg frem i tid hvilken skostørrelse barna blir å bruke? Her er problemstillinger jeg ikke hadde helt sett for meg som foreldre, men som sikkert mange der ute har tenkt på før meg. 

Men for nå skal bankkortet få en liten hvile.

Den første høstkvelden

I går dro jeg inn til byen og fikk handlet inn litt nytt til leiligheten. Jeg har sånn smått begynt å ommøblere litt slik at ting er mer praktisk tilrettelagt til når Mynthe begynner å bevege seg rundt. Det å skulle ha denne store lampen i glass nær gulvet slik at hun kan nå den og potensielt knuse den er vel ikke helt heldig så da fant jeg en plass til den oppe i høyden. 


I går følte jeg virkelig på at høsten var rundt hjørnet. Kveldene blir mørkere og hva er vel bedre enn å virkelig sette seg ned og nyte den mørke tiden som er i vente. Jeg tok anledningen til å fylle leiligheten med levende lys for første gang siden solen kom tilbake. 

Tidligere på dagen hadde jeg også vært en tur innom byen og plukket med meg noen saker hjem til leiligheten. Det ble hva lommeboken tillot så jeg kom ikke hjem med et helt flyttelass, men det er som jeg har sagt tidligere. En ting om gangen! Jeg fant et par nydelige puter i en sennepsgul farge sammen med en liten gul duk som fikk pryde stuebordet vårt. Jeg sliter sånn med å finne ut hvordan jeg skal dekorere et rundt bord - hvorfor i alle dager kjøpte vi ikke et kvadratisk bord!?! Vel, det er et bomkjøp vi får leve med en stund fremover. 

I dag tar jeg helg med en time på sats sammen med min PT - jeg både gleder meg og gruer meg for jeg VET at jeg kommer til å være gjennomsvett når jeg er ferdig, men igjen så vil det føles så utrolig deilig og jeg liker jo virkelig å trene. Det er bare så tungt når det står på, særlig når det er noen der som presser deg litt lengre enn du trodde du selv klarte. Vidre har vi ikke lagt store planer for helgen annet enn å møte Mynthe sin onkel og kjæresten hans, noe som alltid er like hyggelig!

Har dere noen planer for helgen da? Eller tips til noe godt å snaske på? - er jo en evighet siden vi har handlet inn til helgegodt her i huset(fordi vi handlet så mye godis i sverige og har delt dette ut over flere helger)

Årets første

Tjohei! 

Endelig kom vi oss på en liten tur i skog og mark og da ble det den etterlengtete sollisletta - som jeg tror den heter! Desverre for meg var det mye vegetasjon på turen opp så det ble litt snufsing og røde øyne til turen var over. Likevel føltes det godt å ha tatt turen og kjenne på den følelsen av å stå på toppen og se ut over det flotte landskapet. Det blir nok ikke en ny tur opp med det første, rett og slett fordi jeg vil vente til pollensesongen er nærmere slutten. 


Dette var også Mynthe sin første fjelltur. Så koselig når hele familien er med på tur! Hun var våken og fulgte godt med på hele turen oppover, men da vi gikk ned igjen klarte hun ikke å holde ut lengre så hun rett og slett sovnet av. Jeg er veldig glad for at vi valgte å investere i en Ergobaby 360 slik at hun kan sitte og se utover, for noe annet tror jeg ikke hun hadde gått med på. 

Etter en skikkelig økt oppover(ja jeg gav virkelig bena en omgang) var det godt å komme hjem og lage litt middag for kroppen hadde virkelig bruk for litt påfyll. I dag ble det salat og den smakte nydelig!

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » April 2017 » September 2015
hits